I går spiste Guille og jeg middag hos et vennepar. De har en sønn som heter Hugo, og han er forøvrig verdens søteste barn. (Når søstra mi får en datter i mai, overtar selvsagt hun den plassen) Hugo er tja, kanskje rundt 1-2 år. Er ikke så god på sånt, men han kan snakke en del og telle mer eller mindre feilfritt til åtte. Han er veldig glad i meg, og krever mye oppmerksomhet. I går var det telling som var den store tingen, og han klarte å telle at det stod to stearinlys på bordet, at vi var fem personer, og at jeg hadde tre pupper. Takk for den, Hugo. Kanskje ikke helt stø på tellinga, men sportslig sett er han helt suveren. Jeg har aldri sett et barn som skyter så hardt eller som klarer å sentre åtte ganger på rad i badminton. Sann mine ord, om noen år kommer jeg til å skryte av at jeg kjenner en idrettsstjerne, og da er det Hugo jeg kommer til å snakke om.
Denne morgenen dro Guille, lillebror og jeg på frokost hos familien hans. I Spania spiser de gjerne søte ting til frokost, noe jeg ikke kan fordra. Dette var hva de spiste til frokost:
Churros con chocolate. Churro er frityrstekte "melstenger" som dyppes i sjokolade. Det er litt godt med én, men etter to er du rimelig kvalm. Jeg prøvde her om dagen å si noe sånt som at det kanskje ikke var supersunt å spise mye, men da kunne Guille berolige meg med at det jo bare var laget av mel og vann. Det var nå mer frityrstekinga jeg tenkte på.Guilles mor synes det er rart at en del nordmenn spiser salat uten olje eller balsamico, og da sa jeg at det kanskje er litt sunnere å spise det uten denne neddynkingen av olje. Men da ble jeg fortalt at hallo, de bruker jo olivenolje, og det er kjempesunt! Så sånn er det.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar